Mange lurer på hvorfor det skal være så mye høyere priser på dagligvarer her til lands enn vi har i Tyskland for eksempel, der lønningene og leieprisene ikke er så forskjellige fra hva vi har. Konkurransetilsynet har truet med bøter pga et mulig samarbeid på pris. Det er spekulering og ikke avklart enda. Du kan lese mer om saken her: https://www.nettavisen.no/okonomi/truet-dagligvarekjedene-med-21-milliarder-i-boter-det-er-fortsatt-dramatisk/s/5-95-734691.

Jeg tror to av de viktigste grunnene til at vi har høyere priser på dagligvarer i Norge i forhold til Europa er lite konkurranse, men også at det ikke er like effektiv, rimelig og tilgjengelig logistikk her.

Om du skulle åpnet en dagligvarebutikk i Norge, har du i hovedsak tre store kjeder å knytte deg til og kjøpe varer fra: Norgesgruppen, Coop og Rema 1000. Bunnpris og øvrige har en bitteliten del av markedsandelene som utgjør resten.

Du som følger bloggen her vet at vi liker godt selskaper som klarer å beskytte seg mot konkurranse. De tre selskapene jeg listet opp her er som helhet mer lønnsomme enn bedrifter ellers i Norge, og eierne har blitt veldig rike. En viktig grunn er at de har klart å holde konkurransen i sjakk, etter min mening.

Se for eksempel på lønnsomhetstallene til hele Norgesgruppen konsernet:

Hvert av de siste ti årene har vært veldig solide om vi måler totalrentabilitet. Vi ser at kun år 2022 har vært lavere, nærmere 7%. Ellers er lønnsomheten veldig god historisk.

Om vi hadde hatt flere større, betydningsfulle, kapitalsterke kapitalister som ville etablert dagligvarekjeder i Norge, tror jeg det ville vært stor sjanse for at det ville kommet befolkningen til gode i form av lavere priser på dagligvarer.

Dagligvarekjedene er såkalte retailere. De kjøper varer fra Orkla m.m, altså produsentene i hovedsak, og de forsøker å selge de litt dyrere til sluttkunden. De tar et påslag på varene sine, som gir dem en bruttofortjeneste som kan dekke lønningene til arbeiderne i butikkene, logistikken og lokalene m.m, samt et overskudd.

Konkurranse ville skapt press på marginene. Jeg tror dagligvarekjedene ville forsøkt å konkurrere på pris om de var flere store aktører. Det ville gitt mindre påslag. For å holde på et like godt overskudd, måtte de kompensert med å være mer effektive. Kundene ville fått bedre priser. Det er konkurranse i et kapitalistisk system i et nøtteskall.

Men det er ikke lett for en ny aktør å konkurrere med de tre store i Norge nå.

Grunner til det er at de har kjeder og merkevarer av butikker som er godt kjent, men vel og merke har hver kjede sitt eget logistikkapparat, logisgikksenter og lastebiler, som leverer varene til butikkene deres. Det gjør at det er ganske kapitalkrevende for en ny aktør å etablere seg. De kan ikke bare leie kapasitet uten videre av en effektiv logistikkpartner. 

Et viktig nøkkeltall vi som forbrukere kan observere ut i fra regnskapene til dagligvarekjedene er påslaget. Hvor mye mer de selger varene sine for i forhold til hva de kjøper de inn for.

Norgesgruppens tall viser som følger:

Forholdet mellom omsetning og varekostnad har ligget jevnt og trutt på ca 102 mrd omsetning versus en varekostnad på ca 76 mrd kroner årlig de siste årene. Det er et påslag på ca 34% hos Norgesgruppen på varene de kjøper inn.

Rema 1000 konsernet hadde i 2020 et påslag på varene sine som følger. Av en total omsetning på 66 mrd hadde de et varekjøp på 54 mrd i konsernet. Det utgjør et påslag på varene sine lik ca 22% for Rema 1000.  

Coop Sørvest kunne presentere 2022-tall for konsernet med omsetning på 6,5 mrd i forhold til 5,0 mrd varekjøp. Et påslag på varene på 30% for Coop Sørvest konsernet.

Vel og merke er flere butikker vi handler hos kjøpmannseide. To eksempler på Haugalandet er Rema 1000 på Raglamyr, der påslaget for 2022 var ca kun 18%, beregnet fra 79 millioner omsetning på 67 millioner i varekjøp. Mens Meny Aksdal (Norgesgruppen), den største av sitt slag på Haugalandet, hadde et påslag på 122 millioner salg ift 85 millioner varekostnad, altså hele 44% i 2022.

Nøkkeltallene vi får fra regnskapene for påslagene gir vel og merke ikke hele bildet om de er billigst for forbrukeren eller ei. En viktig faktor er også hvor gode innkjøpspriser de selv får fra leverandørene. Det kan være at en kjede tar større påslag, men de er flinkere eller bedre stilt til å forhandle seg til lavere innkjøpspriser.

Som eksempel kjøper Norgesgruppen inn varer fra for eksempel Orkla, Tine eller Nortura og lagrer de på logistikksentrene sine. Derfra sender de varene videre med egne biler ut til butikkene. Når vi ser på påslagene over er tallene altså et forhold mellom hvor mye penger det koster kjedene å kjøpe inn varer fra Orkla for eksempel, sammenlignet med hva de får solgt de for hos butikkene.

Tilsynelatende ser det ut til at Rema 1000 tar i snitt minst påslag, og Norgesgruppen tar høyest. Men vi vet altså ikke hvor gode betingelser de klarer å forhandle frem hos sine underleverandører, og hvem som er de beste innkjøperne. Sammenligning av prisene sluttkundene i butikkene får på alle dagligvarene vil gi oss det svaret.

Er det rom for å konkurrere med de veletablerte dagligvarekjedene i Norge?

Vi som leser bloggen her vet gjerne at selskapet Costco opererer med et påslag på varene de kjøper inn på kun 14%. Og de tar 15% på sin egen merkevare, Kirkland Signature (tilsvarende Coop merkevarene, og First Price eid av Norgesgruppen, for eksempel). Hvordan bli rik som Costco-aksjonær? Lås opp analyseinnhold her.

Costco har kapital til å etablere nye butikker flere steder i et land om de velger å tre inn. Og de eier også sine egne foryningsdepot, og sitt eget logistikkapparat.

Tror du at Costco kunne gått inn og etablert seg i Norge, kjøpt varer av Orkla for eksempel, og solgt varene sine med kun et påslag på 14%?

Jeg tror de kunne klart det om de hadde villet, og siden de er en sterk aktør innen innkjøp, tror jeg de ville kunne få priser på innkjøp som vil kunne måles med hva de andre aktørene i Norge får.

Gitt at de ville fått like gode innkjøpspriser av Orkla osv, som Norgesgruppen klarer får få, for eksempel. Da ville Costco, om de hadde lykkes, kunne tilby priser til sluttkunden, medlemmene av Costco, med et påslag som er 20 prosentpoeng lavere. (Norgesgruppens 34% minus Costcos 14%). Det ville i teorien gitt sluttkundene ca 15% rimeligere varer i snitt. Og kanskje også rimeligere produkter fra leverandører utenlands.

Regnestykke:

Teoretiske utsalgspriser på 100 millioner varekjøp:
Norgesgruppen med 34% påslag: 134 millioner
Costco med 14% påslag: 114 millioner
Costcos priser i forhold til Norgesgruppens priser: 114/134 = 85%. Ca 15% billigere.

Interessert i mer analyse av børsnoterte selskap som konkurrerer bedre enn andre selskap, og som man blir rikere å være eier av langsiktig? Vurder å abonnere på ekstra premium innhold på nettsiden her.

Om vi ser på regnskapene til en av Tysklands største kjeder, Rewe, den nest største i landet, kan vi se hvilket påslag de tar.

Med en varekostnad på ca 54 mrd euro i 2021, versus et varesalg på 69 mrd euro, gir det et påslag på ca 28%. Altså et sted mellom påslagene til de tre aktørene vi har i Norge. De tar altså ikke spesielt mindre påslag i Tyskland for eksempel. Og grunnen til at Norge har høyere priser enn Tyskland er nok veldig sammensatt. Hva tror du forskjellen stammer fra i hovedsak?