Kunne du tenke deg å bruke restauranter oftere, men du lar gjerne være å bruke de ofte for å spare penger? Hvis du skulle ønske å spise ute oftere, hvordan kan det forsvares som en god investering?

Hvordan kan det lønne seg å bruke restauranter hyppig økonomisk, praktisk eller tidsmessig? Det skal vi komme inn på i dette blogginnlegget.

Hvilken bruk snakker vi om?

La oss tenke oss følgende bruk av restauranter på en daglig basis der man:

• Bruker restaurant én gang daglig for dagens hovedmåltid
• Man kan velge en ny restaurant hver dag om man vil
• Prisnivået er gjennomsnitlig og ikke høyere priset
• Man bor i nærheten av mange restauranter, og det "koster" ikke mye tid å bevege seg hjemmefra eller fra jobb til restauranten

Vi kan også tenke oss at vi befinner oss i Oslo der man har et godt utvalg av muligheter, og der prisnivået reflekterer en by med mange mennesker; høy etterspørsel og godt tilbud. Og vi antar at alle vi snakker om spiser et gjennomsnittlig hovedmåltid hver dag, enten om det er laget hjemme selv, eller på en restaurant.

Hva er egentlig kostnaden økonomisk?

En nettside vi kan anbefale, om du lurer på hva levekostnaden din kan være i ulike byer rundt om i verden, er https://www.numbeo.com/cost-of-living/in/Oslo. Om du tar en titt på den, kan du se at for Oslo, der ca 250 brukere har gitt prisinfo for byen siste år, er prisnivået for et måltid ca 185 kr.

Nettsiden kan for øvrig sammenligne levekostnadene i en by som Oslo mot et sted du kunne tenke deg å feriere eller pensjonere deg i.

La oss anta at det gjennomsnittlige hovedmåltidet koster 185 kr på en restaurant.

En forskjell vi kan gjøre, for å gjøre det litt mer interessant, er på se på forskjellene mellom en take-away restaurant og en vanlig sitte-inne-restaurant.

I Norge er merverdiavgiften for take away-måltider lavere enn for å spise inne, henholdsvis 15% og 25%.

Om du kjøper mat fra dagligvarebutikken til tilbereding i kjøkken selv, betaler du kun 15% mva.

Det er altså litt høyere ekstra kostnader (avgift til Staten) for å ta i bruk en restaurant sine spiselokaler, enn om man tar take away.

En viktig ide vi tar med oss videre som antagelse er at maten og råvarene koster det samme for deg som kjøper mat til ditt eget kjøkken, som de gjør for en restaurant.

La oss også videre anta at vi kun spiser inne i restauranten og betaler 25% mva hver dag.

En typisk kalkyle for en restaurant

Om du har vært inne og studert så mange selskap og små bedrifter som oss, har du gjerne en anelse om hva kostnadsnivået til en restaurant ligger på.

La oss anta at en gjennomsnittlig restaurant har en varekostnad på 40%, om vi ikke teller med høymarginprodukter som kaffe, men på typisk hva ingredienser til en middag koster for en ikke spesielt dyr restaurant.

Den typiske restauranten ville da hatt en varekostnad, altså hva den betaler for råvarer og ingredienser, på:

Pris eks mva: 185 kr / 1,25 = 148

Varekostnad 40% eks mva: 59 kr

Kostnaden for ingrediensene inkl mva for restaurant og for den som lager samme måltid hjemme: 59 kr * 1,15 = 69 kr.

Vi kan altså gå ut i fra at den typiske middagen, om du skulle kjøpt den selv fra dagligvaren, eller hva restauranten måtte betalt selv, koster 69 kr.

En antagelse vi går videre med da er at uansett om du spiser på restaurant eller hjemme koster selve middagen før arbeidet med tilberedingen er gjort 69 kr.

En restaurant har naturligvis flere kostnader. De gjør servicen for deg med:

• Innkjøp av råvarer
• Tilbereding
• Servering
• Rengjøring av bestikk, tallerkener etc
• Håndtering av matavfall
• De er tilgjengelige på kort varsel til å ta din bestilling og har personell klare for deg
• De holder også et rent, pent, hyggelig lokale for deg, som en spisestue nr. 2. Restauranten leier gjerne dette lokalet, samt kjøkken, som du betaler en del for i prisen.

En restaurant som har typisk 40% varekostnad i forhold til omsetning eks mva, har gjerne også ca 40% i personalkostnader til å utføre alle oppgavene for deg listet over. De har også gjerne 10-20% av omsetning i kostnad avhengig av hvor fint og sentralt lokalet er. Det er de store kostnadene. Og tro det eller ei, de fleste restauranter, om de er profitable, har veldig små marginer på bunnlinja etter skatt. Gjerne bare noen få prosent.

I det store bildet tar altså den gjennomsnittlige restauranten akkurat nok betalt til å dekke varer, personal og lokale, samt diverse andre driftskostnader. 

Når man ser bort i fra de restaurantene som er veldig profitable, er det altså slik at det du betaler for er det du som forbruker får.

Vi antar varene koster det samme hjemme som ute på restaurant. Hva koster da servicen en restaurant gir?

Og om vi kommer tilbake til kalkylen over, er altså kostnaden av å bruke restauranten som følger:

Vi tar bort 69 kr inkl mva (denne kostnaden ville du hatt uansett om du spiser maten hjemme eller ute).

185 kr - 69 kr = 116 kr

I det store og hele er kostnaden din 116 kr per dag for å bruke en gjennomsnittlig restaurant.

Som nevnt over får du en del service og "convenience" på godt norsk når du tar i bruk en restaurant.

Kostnaden din per person på et helt år er dermed 116 kr x 365 = 42.340 kr.

Kall det gjerne en merkostnad for service og convenience, siden kostnaden for maten må du betale uansett.

Er det da en god investering å betale 42.340 kr årlig for service og convenience?

Hva får du når du bruker en restaurant hver dag?

Når du bruker en restaurant er det gjerne en del av det opplagt hva du får: Du slipper å lage mat selv. Det er gjerne det mange ser på som gevinsten med å bruke restaurant. Men det kan være noe mer også.

Du får fleksibilitet til å la hver person spise et valgfritt måltid samtidig sammen. Når man lager middag hjemme ville det blitt mer komplekst og upraktisk å måtte lage ulike retter til hver person.

Du får en profesjonell kokk eller ekspert som har som yrke å lage mat til deg. Innbakt i prisen er en slags leie av en tjener som er mester i å lage mat.

Restauranten som institusjon kan være ekspert på en type mat du ikke har kompetanse til å lage selv, eller har tilgang til å kjøpe og sette sammen på egenhånd. 

Hvor mye tid du sparer i tillegg kan variere fra person til person. Det kan likevel være at du kan spare en halvtime hver dag om du tar med innkjøp, tilbereding, og rengjøring.

Følelsesmessige verdier som, som er vanskelige å sette en økonomisk gevinst på, som du kan legge til kan være:

• En hyggelig, smilende betjening til å ta bestillingen din.
• Et koselig lokale du kan bruke i tillegg til ditt eget hjem. Mens du spiser der har du disposisjonsrett til en del av lokalet.
• Mulighet til å ta med flere venner i ulike lokale med ulike menyer
• Mindre risiko for å søle til hjemmet ditt eller ha uhell med mat eller brann der
• Variasjon i hverdagen med tanke på mennesker du møter, maten du spiser, lokalet du bruker etc

Det er klart vanskelig å sette et tall på hva verdien av alt det man kan få er. For noen kan 116 kr være klart verdt det. For andre, som ikke får like full uttelling og glede av alle de elementene vi listet over, kan det være mindre verdt.

Tiden du sparer, har den en verdi du kan trekke fra?

La oss anta at du sparer en halvtime hver dag på å lage middag selv, og at du på et vis får full uttelling på det praktiske, fleksibiliteten og det sosiale og følelsesmessige ved bruk av resturanter hver dag.

Den halvtimen du sparer hver dag kan ha en verdi for deg også.

Om du kunne jobbet en halvtime ekstra i jobben din, eller utdannet deg, eller gjort et sideprosjekt som har en verdi for deg, kan det være noe å ta med i betraktningen.

Det er forskjell på hvor mye hver av oss får ut av en ekstra halvtime hver dag.

Er du en som hadde sløst bort tiden, kunne det vært mindre verdt, men på den andre siden er det en viss verdi i å ikke gjøre noe produktivt en del av dagen også. Tid til å slappe av for eksempel.

Om du skulle være en produktiv og høytbetalt person, kan vi jo alltids anta at den halvtimen kunne vært verdt 250 kr for deg.

Altså bruker du 116 kr i merkostnad for service, convenience og alle godene en restaurant gir, mot at du får en ekstra verdi eller inntekt på 250 kr ekstra den dagen. Netto gevinst er da rundt 134 kr mer i verdi.

Det kan også lønne seg å leie tid av en restaurantarbeider mot din egen produktive/verdifulle time om du tjener mer

En annen betraktning når vi snakker om tidsbruk på matlaging, er at når du bruker en restaurant, leier du en viss del tid av de ansatte i restauranten.

La oss anta at en restaurantarbeider har i snitt 180 kr per time, og lønnskostnaden inkludert sosiale avgifter er på rundt 230 kr per time. Klarer du å skape mer verdi til deg selv i løpet av en time enn hva det koster for innleie av restaurantpersonell?

Da kan du gjøre en fortjeneste på det også. Hvis du hadde klart å skape mer verdi for deg selv enn hva personellet i restauranten koster. Og du kunne brukt den timen på matlaging selv til noe produktivt. Du hadde ikke fått betalt noe om du hadde laget maten selv, og for flere, kan det til og med ikke være spesielt gøy eller givende. Klart, det kan være givende og verdifullt for mange å bruke matlagingen hjemme til familietid og som en sosial aktivitet. Men for de som hadde fått minst like mye ut av de faktorene fra tiden i en restaurant, kan det være en vurdering å avveie.

Men vent, vi har glemt noe! Hva er det verdt for investoren?

Hva om vi setter kostnaden av å lage mat hjemme mer på spissen. Tenk om du ikke hadde trengt å ha et stort og fint kjøkken hjemme sentralt i Oslo, og du kunne spart noen kvadratmeter på en spisestue. For ikke snakke om all kapital du måtte bundet opp i hvitevarer og kjøkkenutstyr. I restauranten får du jo alt du trenger, siden den har et kjøkken, hvitevarer og plenty av plass å bruke. Kanskje til og med kunne stua vært litt mindre og ikke fullt så fin, om du tok gleden av å bruke en fin restaurant hver dag.

Nå ser vi bort i fra bolig som en investering, og spekulering i høyere boligpriser og høyere etterspørsel etter akkurat din bolig. Vi ser bare på kostnadene.

Hvis du kunne spart 10 kvadratmeter på boligen din, kunne det ha vært verdt 1.000.000 kr i dag, om snittprisen der du ville bodd var 100.000 kr per kvadratmeter. Og du kunne gjerne spart kjøkkenets inventar-kapital på rundt 50.000 kr i tillegg?

Hvis du er en god investor, ville du kunne tjene minst 100.000 kr årlig på den sparte kapitalen, om du hadde investert den og tjent 10% årlig.

Kanskje hadde du tjent igjen merkostnaden for service og convenience fra en restaurant bare fra kapitalkostnaden til en "større enn nødvendig" bolig i Oslo?

Restaurantens merkostnad for service og convenience som vi kom frem til koster ca 42.000 kr per person, ville gjerne vært en grei byttehandel mot 100.000 kr spart i årlige alternativkostnader i å ha en større bolig i Olso? Og så kan du legge til alle fordelene i tillegg og finne ut hva de er verdt for deg.

Restauranteierne er jo en type investorer også. Når du bruker en restaurant som taper penger, blir du faktisk sponset av restauranteierne for å bruke servicen deres.

Er det verdt det for deg?

Om du kom deg helt gjennom blogginnlegget nå, har du kanskje fått noen nye ideer å sette en verdi på for deg. Og kanskje har du et annet inntrykk av hva det faktisk koster å bruke en restaurant hver dag?

Det er en veldig individuell sak, som kan gi mer verdi for noen enn for andre. Og det er mange faktorer det er vanskelig å sette en verdi på også.

Håper du hadde glede av innlegget! Og kanskje det kan bli et tema på neste middagssamtale, om du nyter den i det koselige lokalet til restauranten, eller det hyggelige hjemmet du bor i.

#Egenreklame

Fikk du interessen for det vi sa om å tjene minst 10% på kapitalen? Vi har nå åpnet for medlemmer inne på nettportalen vår. Der kan du få tilpasset opplæring, og vi forsøker å gi ekstra verdi til de som ønsker å bli medlemmer og bedre investorer.

Les mer om medlemskapet her: https://www.borsbuddies.com/borsbuddies-membership