Jeg har vært heldig opp i gjennom årene og fått prøve det å eie en hel bedrift. Eierskapet har vært stort sett som en passiv investering, men den har også åpnet mulighetene for å ta aktive valg i bedriften. Bedriften jeg snakker om er en kafe som lå til salgs i 2014. Den så ut til å tjene penger, og prisen var attraktiv. I tillegg hadde den gode ansatte og en god daglig leder, og den hadde vært i drift i flere tiår med mange stamgjester. Jeg kunne knapt lage en god kopp kaffe selv, men stolte på at det kunne daglig leder ta seg av. Den tidligere eieren var ingen andre enn NorgesGruppen. Grunnen til at de ville selge var nok gjerne for å fokusere på kjernevirksomheten til NorgesGruppen, som er distribusjon som grossist, og ikke kafedrift. De eide mange kafeer rundt om i Norge, og alle kafeene til sammen så ut til å tape penger. Men ikke denne. Overskuddet var greit, og det gjorde at tilbakebetalingstiden var på omtrent tre år. Det er ikke noe man ofte ser i aksjemarkedet, men eierskapet har gitt meg en god erfaring som jeg bruker når jeg ser på aksjer på børs. Ideer jeg har tatt med meg videre er for eksempel:

• Noen bedrifter er bedre enn andre og har gjerne en konkurransefordel
  • Ikke mange bedrifter har for eksempel prisingskraft. De kan ikke sette opp prisen mer enn inflasjonen uten at kundene ser etter alternativer
• Regnskapet kan gi et veldig godt bilde av hva som skjer i bedriften og hvordan den finansielle stillingen er
  • Klarer selskapet seg gjennom en krise uten å ta opp lån? Hvis det har lån, hvor sikkert er det at selskapet klarer å betjene gjelden?
  • Hva er risikoen for konkurs, og hva skjer da?
  • Man ser tydelig sammenhengen mellom profitt, opptjent egenkapital, kapitalbehov for vedlikehold og vekst, og hva selskapet tjener av cash til eierne som kan gå til utbytte i årene som kommer 

Warren Buffett har engang sagt: I'm a better investor because I am a businessman, and I'm a better businessman because I'm an investor.

Når vi ser på aksjer å investere i, har vi merket at det er bedre å ha den ideen om dualitet i bakhodet. Når du eier aksjer, eier du en del av et selskap. Og tallene i regnskapene for eksempel, er en del av inntjeningen og eiendelene dine. Om du som forretningsmann som eier aksjer skal lykkes å bli rik, må firmaet bak aksjen også gjøre det bra.

Aksjer er ikke bare en prisgraf som tikker opp og ned i verdi hvert sekund, en graf som du kan beregne volatilitet eller risiko på, eller beregne Sharpe-ratio på; aksjer er eierskap i ekte businesser.

Hva tenker forretningsmannen på som en aksjonær kan ha fordel av også?

Siden det er en ekte business du i bunn og grunn eier en del av, når du eier aksjer, hjelper det i følge Buffett å tenke som en businessmann.

Når man eier en hel bedrift selv, dukker det opp en god del spørsmål som kan være veldig gode å ha med seg når man skal eie aksjer også.

Hva kommer selskapet til å tjene de neste fem til ti årene? Og klarer det å holde lønnsomheten oppe med en god driftsmargin? Klarer selskapet å beskytte seg fra konkurransen? Får vi egenkapitalen til å vokse med et godt nivå, og kan vi betale utbytte? Er bedriften godt stilt med tanke på kontantbeholdning og gjeld, og har den en god ledelse? Vil selskapet klare å betjene gjelden om det skulle komme et dårlig år, og forteller ledelsen eierne med en gang om det skulle komme en krise?

Når du tenker i de baner, har du flere modeller å bruke når du filtrerer ut hvilke aksjer du vil være eier av. For hvis du skal ha mulighet til å vite alle viktige forhold med et selskap, hjelper det at selskapet er innenfor kompetansesirkelen din også. Hvis selskapet gjør ting du ikke har greie på, hvordan kan du vite om kundene vil komme tilbake neste år?

Så når du kommer tilbake som "vanlig aksjeinvestor" igjen, etter å ha hatt erfaring som en bedriftseier, kan du ha mange fordeler når du leser årsrapporten, regnskapene og snakker med ledelsen.

Det er en ekte bedrift bak aksjene du eier.